Vanlige feil i lyssettingen, og slik unngår du dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at elevene stiller inn lamper ved å gå rundt i studioet og se på personen, ikke på monitoren. Øyet tilpasser seg raskt og gir et mye mildere inntrykk enn kameraet. Det som virker godt opplyst i rommet, kan på skjermen ha harde skygger under haken eller en flat, grå bakgrunn.

Ha derfor alltid en monitor i nærheten mens du jobber, og sjekk bildet etter hver justering. Be gjerne en kollega stå som modell mens du bygger lyset, slik at du slipper å stille deg selv foran kameraet for hver endring. Det sparer tid, og du får se hva seeren faktisk ser.

I kurset venner vi oss til denne rutinen fra første dag. Du lærer å bygge lyset i en bestemt rekkefølge og kontrollere resultatet i kameraet før du går videre til neste lampe.

• Se på monitoren, ikke bare på rommet
• Bruk en modell mens du bygger lyset
• Sjekk bildet etter hver endring

Tre-punkts lys med hovedlys, fyll og motlys er et godt utgangspunkt, men mange skrur alle tre opp like mye. Resultatet blir et flatt bilde uten form, der ansiktet mister dybde. Hovedlyset skal bestemme retningen og stemningen, fyllet skal bare myke opp skyggene, og motlyset skal løfte personen litt vekk fra bakgrunnen.

Start med hovedlyset alene og se hvilken karakter det gir. Legg deretter til fyllet i små steg, til skyggesiden er lesbar uten å forsvinne helt. Motlyset trenger ofte mindre enn du tror. Et lite kantlys over skulderen er nok til å skille hår og jakke fra bakgrunnen.

For en nyhetsoppleser vil du ha et rolig og jevnt bilde som ikke trekker oppmerksomhet bort fra innholdet. For en scene kan du tillate deg mer kontrast, men prinsippet er det samme: ett lys bestemmer, de andre støtter.

• Bygg lyset ett lys om gangen
• Fyll skal støtte, ikke utslette skyggene
• Hold motlyset lavt og diskret

Lamper med ulik fargetemperatur i samme bilde gir sjelden et godt resultat. Står det én lampe på varmt og en annen på kaldt, får du en blå skygge på den ene siden av ansiktet og en oransje glød på den andre. Kameraets hvitbalanse kan bare rette opp ett av de to, og så ser huden unaturlig ut uansett hva du velger.

Bli enige med deg selv om én temperatur for hele oppsettet før du begynner, og sjekk at alle lamper er stilt likt. Pass også på vindu og dagslys. Et vindu på siden kan blande kaldt lys inn i et ellers varmt oppsett, og det merkes først når sendingen har pågått en stund og lyset utenfor har endret seg.

Dekk til vinduer når du kan, eller tilpass lampene til dagslyset. Tenk på dette som en del av klargjøringen, på linje med kabling og lydsjekk, og ikke som en detalj du løser underveis.

• Én fargetemperatur for hele oppsettet
• Sjekk hvitbalansen mot en nøytral flate
• Ta hensyn til vindu og dagslys

Kraftige lamper trekker mye strøm, og i et studio eller på en liten scene er det lett å koble for mange på samme kurs. Sikringer som går midt i en prøve er irriterende, men midt i en sending er det alvorlig. Regn derfor ut hva hver lampe trekker, og fordel dem over flere kurs før du slår på noe.

Varme er det andre problemet. Lamper som står tett på gardiner, kulisser eller stoff kan bli farlig varme, og de gjør også rommet ubehagelig for dem som skal stå under dem i lengre tid. Gi lampene luft rundt seg, bruk riktig opphengsutstyr og sikre alt som henger over hodehøyde med ekstra wire.

Dette er ikke spennende lærestoff, men det er en del av det vi kaller trygg drift. En lysdesigner som aldri har tripped en sikring i en sending, har som regel gjort jobben med strøm og sikring på forhånd.

• Fordel lampene på flere strømkurs
• Hold avstand til tekstiler og kulisser
• Sikre alt som henger over hodehøyde

Når elevene første gang får prøve programmerte lysbilder, vil mange lage mange og kompliserte overganger. Det ser ofte flott ut i øvelsen, men blir uoversiktlig når du må kalle opp riktig bilde i tide under en direktesending. Færre og tydelige bilder gir bedre kontroll og færre feil.

Lag en liste over hva programmet faktisk trenger: åpning, intervju, panel, avslutning. Programmer ett bilde for hver situasjon og gi dem navn som alle i regirommet forstår. Test overgangene med kameraene på, for et lysskifte som er pent for øyet kan gi ryddig eksponering på ett kamera og klippet hvitt på et annet.

Skriv ned hvilke bilder som hører til hvilket punkt i manus, og gå gjennom det sammen med regissøren før sending. Da vet begge hva som skjer når, og du slipper å gjette.

• Få og tydelige lysbilder med klare navn
• Test overgangene med kameraene på
• Gå gjennom rekkefølgen med regissøren

Den siste feilen er kanskje den dyreste: å hoppe over lysprøven fordi tiden er knapp. Et lys som er satt kvelden før, kan ha blitt flyttet, dreid eller slått av av noen andre. Når programlederne først står på plass, ser du ofte problemer du ikke så med en stand-in, som en briller-refleks eller en skygge fra mikrofonbommen.

Sett av tid til en kort gjennomgang med de ordentlige personene på plass, i kleshumøret de faktisk skal ha. Se på bildet fra alle kameraer, ikke bare det ene hovedkameraet, og noter hva som må justeres. Ta en siste titt rett før sending.

Selv ti minutter med ordentlig prøve fanger de fleste feilene vi har gått gjennom her. Det er en vane som koster lite og redder mye.

• Prøv lyset med ordentlige personer på plass
• Se bildet fra alle kameraer
• Ta en siste titt rett før sending