Hva lysdesign koster, og hva som driver prisen opp

Når noen spør meg hva lys koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva skal lyset gjøre? Et nyhetsstudio med én programleder ved et bord trenger noe helt annet enn en scene med fem musikere og skiftende stemninger. Det første kan løses med et fast tre-punkts oppsett, som gir jevn hud, litt kontur mot bakgrunnen og få overraskelser. Det andre krever flere kretser, flere armaturer og noen som har tenkt gjennom hvert bilde på forhånd.

Derfor er det lite fornuftig å snakke om en enkelt pris på lys. Kostnaden følger av antall posisjoner du må belyse, hvor mye som skal kunne endres underveis, og hvor lang tid du har til å bygge og justere. På kurset starter vi alltid med det minste mulige oppsettet, slik at du ser hvor hver ekstra lampe faktisk legger til kostnad og hvor den gir lite igjen.

Den mest synlige posten er selve lyskasten. Enkle fresnel- og ledarmaturer for studio ligger langt lavere i pris enn bevegelige hoder som skal styres fra et lysbord. Men prisen på armaturet er sjelden hele regnestykket. Hver lampe trenger stativ eller opphengsbrakett, kabel, sikring og ofte en dimmerkanal, og tallene vokser raskt når du går fra fire lamper til tolv.

Led har gjort studiolys billigere i drift, siden de trekker lite strøm og ikke varmer opp rommet like mye. Til gjengjeld varierer fargegjengivelsen mellom modeller, og det merker du på kamera når hudtoner plutselig får et grønnskjær. Jeg anbefaler elever å teste armaturer mot kamera før de bestemmer seg, ikke bare lese databladet. En lampe som ser bra ut for øyet kan se overraskende dårlig ut på en monitor.

Vi bruker mye tid i undervisningen på å la deg prøve ulike typer side om side, slik at du kan velge etter behov og ikke etter prisskilt.

• Antall armaturer og hvor mange som må kunne styres hver for seg
• Fast montering eller bærbart oppsett som skal rigges om igjen
• Fargegjengivelse som holder seg stabil foran kamera

Det som overrasker flest nybegynnere, er hvor mye av budsjettet som går til alt rundt lysene. Et rigg eller en lysbro må tåle vekten og festes forsvarlig. Strømkurser må fordeles slik at du ikke overbelaster en enkelt sikring. Kabler skal ha riktig lengde og ligge slik at ingen snubler i dem. Alt dette tar tid å planlegge og koster penger, selv om det ikke gir et eneste ekstra lysbilde.

Trygg drift er en av tingene vi legger mest vekt på i kurset. Et lysoppsett som henger dårlig eller er koblet feil er ikke bare dyrt å rette opp, det er en risiko for dem som står under. Derfor får du øve på å regne ut effektbehov, merke kabler og lage en enkel plan før noe heises opp. Det er kjedelig arbeid, men det sparer deg for dyre feil senere.

Når lyset skal skifte, begynner tiden å spille inn. Enkle programmerte lysbilder, for eksempel en varm stemning til intervjudelen og en kjøligere til nyhetsinnslaget, kan bygges på noen timer med riktig utstyr. Skal du derimot synkronisere bevegelige hoder med musikk og regi, snakker vi om dager med forberedelse og prøver, fordi hvert skifte må testes opp mot kamera og timing.

Det er her prisen ofte løper fra folk. De undervurderer hvor mange ganger et lysbilde må justeres før det sitter. I kurset legger vi opp til at du bygger et lite sett med lysbilder selv, kjører dem sammen med kameragruppen og ser hva som må rettes. Da får du et realistisk bilde av tidsbruken, og du kan svare ærlig når noen spør hva et oppdrag vil kreve.

Poenget er ikke å lære alt, men å vite hva som er lurt å prioritere når tiden er knapp.

• Antall lysbilder og hvor ofte de skal skifte
• Prøvetid sammen med kamera og regi
• Behov for finjustering etter at bildet er sett på monitor

For de fleste som begynner, er kjøp av et fullt lysoppsett både unødvendig og uklokt. Leie fra et utleielager gir deg tilgang til riktig utstyr for et bestemt oppdrag uten at pengene blir stående i en garasje. Kjøper du, bør det være få, allsidige armaturer du vet at du kommer til å bruke igjen, ikke et stort sett som lokket på tilbud.

Mange glemmer også lagring, transport og vedlikehold. Lamper må pakkes forsvarlig, pærer og vifter slites, og kabler går i stykker. Disse kostnadene kommer over tid og bør regnes med fra starten. På kurset bruker vi skolens utstyr, slik at du kan prøve deg uten å binde deg til innkjøp, og du får mer erfaring å bygge beslutningen på når tiden kommer.

Begynn med bildet du vil lage, ikke med utstyrslisten. Skriv ned hvor mange personer som skal belyses, om lyset skal endres, og hvor lang tid du har på oppsett. Sett deretter opp tre nivåer: et minimum som fungerer, et fornuftig oppsett og en ønskeliste. Ofte viser det seg at det midterste nivået dekker det du faktisk trenger.

Legg inn en margin for det uforutsette. Det går alltid en kabel, en klemme eller en ekstra lampe mer enn planlagt. Og husk at tid er også en kostnad, særlig hvis du betaler noen for å rigge og programmere. Et enkelt, godt gjennomtenkt lys slår nesten alltid et komplisert oppsett som ikke er prøvd ut. Det er den holdningen vi forsøker å gi deg gjennom hele lysdelen av kurset.

• Definer bildet før du lager utstyrslisten
• Sett opp tre nivåer: minimum, fornuftig og ønskeliste
• Regn med margin for kabler, feste og ekstra tid